Kronikk: Regelen som mistet sitt innhold

Skrevet av Even Bakke Dimmen, leder av Høyres Studenter Bergen.
På trykk i Bergens Tidende 21. okt. 2014

I disse statsbudsjettstider, med både høylytt klaging og jubel, er det på høy tid at mediene og visse deler av venstresiden påminnes hva handlingsregelen sier og hva intensjon virkelig er.

Et nærmest enstemmig storting vedtok i 2001 den såkalte handlingsregelen, med dens underliggende intensjoner. Denne regelen har tjent Norge svært godt, men kunne likevel brakt oss enda lenger dersom den faktisk ble fulgt slik Stortinget vedtok.

Grov forenkling

Det er slik at handlingsregelen har to hovedkomponenter. Den første, som går på antall prosent man benytter av fondet, er belyst fra alle bauger og kanter.

Like viktig er imidlertid handlingsregelens andre komponent som sier hva det økte handlingsrommet skal brukes til.

Litt forenklet sier handlingsregelen at man i et normalår kan bruke realavkastningen til Oljefondet for å styrke de enkelte års statlige budsjetter. Realavkastningen er her definert som fire prosent, populært kalt handlingsregelen. Mange tror derfor at handlingsregelen kun er en regel som sier at staten kan bruke inntil fire prosent av Oljefondet i året til hva man enn måtte ønske.

Dette er en grov forenkling og en grunnleggende misforståelse. Poenget med den første komponenten i handlingsregelen er også at oljepengebruken skal virke motsyklisk, altså justeres bruken etter konjunkturene.

Forsømt sin rolle

Handlingsregelens andre hovedkomponent, altså hva oljepengene brukes til, er etter min mening den viktigste og mest interessante delen å belyse. Det økte handlingsrommet skulle, etter Stortingets vedtak, brukes til å styrke vekstevnen til norsk økonomi.

I klartekst ble det bestemt at vekstfremmende skattelettelser, satsing på infrastruktur, utdanning og forskning skulle prioriteres. Oljepengene skulle etter intensjonen brukes som en investering som også de kommende generasjoner fikk dra nytte av. Dessverre har dette i stor grad blitt neglisjert av regjering etter regjering.

Samtidig har mediene latt være å gå dette i sømmene, og på den måten forsømt sin oppgave som den fjerde statsmakt og folkets vaktbikkje. Hvor var de for eksempel da Stoltenberg 2-regjeringen kun brukte 13 prosent av oljepengene etter intensjonen? Det er synd at store deler av mediene og norsk venstreside i et nærmest kvalmende brorskap fortier denne siden av saken.

En skrikende feilprioritering, som i høyeste grad hadde fortjent søkelys, ble regelrett feid under teppet av et samlet pressekorps. Arbeiderpartiet fikk gjennom åtte år i regjering anledning til å gjøre en ubemerket redefinisjon av handlingsregelen, mot det Stortinget hadde vedtatt. Opposisjonen bemerket det, uten at det endret prosenthysteriet hos alle de toneangivende mediekanalene i landet.

Ikke gode nok

Selv om det med Høyre i regjering går riktig vei, er vi ennå ikke gode nok til prioritere riktig. Jeg er derfor skuffet over at regjeringen ikke benytter anledningen til å prioritere, og i enda større grad følge handlingsregelens intensjon om bruken av oljemilliardene. Midlene blir fortsatt i for stor grad smurt utover den store budsjettkaken, hvilket er negativt for fremtidige generasjoner. Langsiktig bærekraft er nøkkelordet som flere politiske partier må forstå og praktisere.

Mediene spiller en viktig rolle for informasjonsflyten i det norske samfunn. Dessverre har de i en årrekke lagt opp til en fordummende debatt rundt handlingsregelen, hvor den forenkles til å kun bety inntil fire prosent forbruk i statsbudsjettet. Spørsmålet er om medienes feiltolkning skyldes manglende forståelse eller bevisst unnlatelse. Jeg håper på det første.

 

 

Les kronikken på BTs hjemmesider her!

Reklamer