«En dårlig idé som nekter å dø». Dette ble baseskoler omtalt som for noen år siden. Jeg kunne ikke sagt meg mer enig. Spørsmålet er: Hvorfor fortsetter Bergen med dette?

(Foto: Privat)

Nylig var Holen skole på Laksevåg åpnet for elevene. En nærmest splitter ny baseskole, med en prislapp på 659 millioner kroner. Ja, det er dyrt å bygge, men det koster mer når mange lærere og elever ikke ønsker det som blir bygget. Med andre ord – høy risiko for en høy pris, spesielt når det inkluderer skattebetalernes penger.

Da jeg hadde praksis hos Holen skole, som på den tid var midlertidig plassert på Løvås oppveksttun, var svarene tilnærmet enstemmig fra både flere lærere og elever; Vi vil ikke ha baseskoler. 

Dette er ikke en ny tilbakemelding. Allerede på 70-tallet oppsummerte en forsker på baseskoler, Arne Aarnes, at det var tre store ulemper med baseskoler, eller «de åpne skolene»: Støy og uro i landskapet, konsentrasjonsvansker hos elevene og dårligere nærkontakt med kontaktlærer.

Gustav Karlsen, en annen forsker som jobbet med forskningen på baseskoler, fortalte at lærere ikke hadde troen på at elevene ville få et godt faglig utbytte. Det gjaldt ikke kun lærere ved baseskoler, men også ved de tradisjonelle skolene.

Én av de store bekymringene mine overfor baseskoler, er elevene som er eller som ennå ikke er diagnostisert med ADHD. I studier om skolearkitektur og ADHD viser det seg at elever som går på skoler med ”åpne løsninger” er fem ganger så sannsynlig for å bli medisinert med sentralstimulerende midler, enn de elevene som går i tradisjonelle klasserom (Vik, Grov og Garåsen, 2001). 

Så hva vil det bety? De elevene som trenger mest hjelp til å få en organisert skolehverdag, vil møte kolossale utfordringer, på bekostning av kostnadsbesparelser på selve bygget. 

Vi i Norge, spesielt vi politikere, prater mye om at vi skal lage verdens beste skole. Det er mildt sagt et hårete mål, men målet blir et utopi når man nekter å la dårlige ideer dø. Baseskoler blir uansett ikke fjernet over natten, selv om det kunne se slik ut på 80-tallet, men jeg sitter igjen med en forferdelig uggen følelse.

Vi hører ikke på lærerne eller elevene. Like ille – vi lærer ikke av forskningen som er gjort.

Det er på tide å ta grep. Jeg skal ikke skjule at løsningen på dette problemet, som baseskoler er, er økte kostnader og sterkere vilje hos politikerne i byen vår. Dette vil koste, men hvis det gjør hverdagen til lærere og elever i Bergenskolen langt bedre, så vil det være verdt det. 

Hvem vet? Kanskje verdens beste skole ikke blir et utopi for bergenselevene allikevel.

Debattinnlegg av: Johannes Banggren (Leder, Høyres Studenterforening i Bergen)