Tone Angell Jensen stiller spørsmål om man har råd til å reformere dagens narkotikapolitikk i en kommentar på Nordnorsk debatt. I samme kommentar maler hun et feilaktig bilde av rusreformen. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å gjennomføre rusreformen, men om vi har råd til å la være.

(Foto: Privat)

Angell Jensen forteller en historie om ungdommer som blir oppsøkt for å kjøpe narkotika på bussen. Hendelsen er ulovlig både i dag, og ville vært det med forslaget til rusreform. Det vil være fortsatt være forbudt å importere og lange narkotika, og politiet vil fortsatt kunne konfiskere det. Forskjellen er at de som bruker narkotika ikke vil straffeforfølges lenger, og dermed ikke lenger vil utsettes for ransakelser av kropp, mobiltelefon eller andre deler av privatlivet. Flytting av feltet fra justis til helse innebærer heller ikke at de som bruker narkotika kan gjøre det uten noen konsekvenser. Forslaget til rusreform innebærer obligatorisk rådgivning. Altså er resultatet at de som sliter med avhengighet får hjelpen de trenger, mens de som utnytter dem fortsatt skal straffes.

De som er bekymret for at avkriminalisering vil øke bruken, kan finne trygghet i at det Europeiske overvåkningssenter for narkotika ikke har klart å slå fast en sammenheng mellom å fjerne straffereaksjoner for bruk og økt bruk. Eksempelvis hadde Portugal en gang svært høye overdosetall, og rusproblemer ute av kontroll. Så avkriminaliserte de bruk, og flyttet rusfeltet fra justis til helse- og omsorg. Resultatet er at Portugal i dag har blant de laveste overdosetallene i Europa. Rusreformen er altså ikke noe utrygt eksperiment- men en kunnskapsbasert og utprøvd politikk som hjelper de som sliter.

Angell Jensen mener at narkotikapolitikken her til lands er utsatt for svartmaling når den kalles en versting. European Drug Report fra 2019 plasserte Norge med tredje flest overdosedødsfall pr innbygger i Europa. En narkotikapolitikk som råder høyt på overdosestatistikk bør bli kritisert. Å kalle en spade for en spade, og si at dagens ruspolitikk scorer blant de verste er ikke svartmaling. Det er en høyst fortjent og betimelig kritikk av at vi ikke tar godt nok vare på de med rusproblemer. Med overdosetall i Europatoppen er ikke spørsmålet om vi har råd til å gjennomføre rusreformen, men om vi har råd til å la være.

Angell Jensen blander sammen to forskjellige debatter når hun omtaler rusreformen som legalisering. Det er en avsporing fra det forslaget som faktisk foreligger. Vi har ikke hatt noe legaliseringsutvalg i Norge som har dannet basis for forslag til reform. Vi har hatt et rusreformutvalg, som har dannet basis for forslag til en endret linje overfor brukere. Når man kan pålegges møteplikt hos en rådgivningstjeneste for bruk, så er ikke det legalisering, uavhengig av hva reformens motstandere måtte skremme med. Rusreformen handler om hvordan vi skal hjelpe noen av de som sliter mest i Norge. Folk med rusproblemer fortjener å bli møtt med verdighet og respekt, og de fortjener en kunnskapsbasert politikk.

Folk som sliter med rus, får det ikke bedre av å få statens voldsmonopol på nakken. Og de flere hundre som dør av overdose i Norge hvert år, har åpenbart ikke blitt avskrekket av en mislykket straffelinje. Prisen for å fortsette dagens politikk betales av rusmisbrukere.

Debattinnlegg av: Sjur Oskar Korsæth (Medlem, Høyres Studenterforening i Bergen)

Lenke til saken: https://www.nordnorskdebatt.no/rusavhengige-fortjener-hjelp-ikke-straff/o/5-124-191974